Hvordan kan teknologi gjøre eldre bedre rustet i hverdagen?
Du finner mer informasjon om eksisterende teknologi for eldre samt utvikling og tendenser i Europa under [1][. Nedenfor kan du lese om noen interessante teknologier som kan hjelpe eldre i hverdagen.
Enheter, detektorer og sensorer
Sporingsenheter som GPS-mottakere festet til beltet, halskjedet, skoen og så videre kan angi posisjonen til personen som bruker dem. En person med demens kan bruke GPS i skoen, og enheten kan varsle helsepersonell dersom vedkommende beveger seg utenfor et bestemt område eller ikke kommer hjem til normal tid. Slik kan personer som for eksempel har demens, gå seg en tur når de har lyst og bli funnet om de går seg bort.
Detektorer og alarmsystemer kan overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier (smarthusteknologi). Lys, varme, dører og vinduer kan kontrolleres automatisk, og sensorer kan overvåke og varsle om fall, brann, oversvømmelse og lignende. Det kan gi beboerne en økt grad av sikkerhet og selvstendighet.
Roboter er automatiserte maskiner som kan konstrueres og programmeres til å ta valg og tilpasse seg miljøet de har ansvar for. Roboter kan utføre praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, hagearbeid og støvsuging og sette inn i og rydde ut av oppvaskmaskinen. Forskere utvikler roboter som kan bistå personer med personlige oppgaver som å spise og vaske seg. Dette kan gjøre hverdagen enklere og gjøre det mulig for flere å bo for seg selv.
Kroppssensorer og spesielt medisinsk utstyr som biosensorer, smartklokker eller armbånd kan måle pasienters helsetilstand og fjernaktivere medisinsk behandling. Ved måling og evaluering av kritiske tilstander i kroppen, som hjerterytme, lungekapasitet eller blodverdier, kan man få vurdert behandlingsopplegg, medisinering, behov for konsultasjon eller lignende uten å forlate hjemmet. Pasienter med kroniske hjertelidelser kan få målt hjertets aktivitet kontinuerlig med trådløse sensorer festet til kroppen. Dataene kan sendes direkte til helsetjenesten, og alarmer utløses ved kritiske tilstander. Det kan gi pasientene mer selvstendighet, trygghet, mobilitet og frigjort tid.
Kommunikasjon
Internett gjør det mulig å kommunisere på en rekke ulike måter. De fleste sensorer, detektorer og målere er festet til nettbrett eller smarttelefoner som samler inn og overfører informasjonen via Internett.
Enkelte detektorer og alarmsystemer kan kreve sikrere kommunikasjonsløsninger og spesialsystemer for kommunikasjon med helsetjenesten og alarmsentraler (som ambulanse og brannvesen).
Tjenester og bruksområder
Det finnes et mangfold av tjenestetilbud på Internett. Via disse tjenestene kan man både ta kontakt og holde kontakten med andre. E-post, chat og sosiale medier kan brukes til å kommunisere med venner og familie så vel som helse- og omsorgstjenesten og andre. Videokameraer, mikrofoner og høyttalere gir flere kommunikasjonsmuligheter og muliggjør konsultasjon og diagnostisering på avstand.
Mange oppgaver i hverdagen kan utføres via Internett-tjenester, som å lese nyhetene, bestille matvarer, billetter og andre produkter, betale regninger og benytte andre banktjenester, samt til å se film og underholdning. Internett-tjenester kan brukes til å organisere og koordinere deling av ressurser som rengjøring, hagearbeid, teknologisk assistanse og transport på en fleksibel måte til rett tid. Nettbaserte rehabiliteringsopplegg er vanlige og gir brukerne mulighet til å følge et rehabiliteringsopplegg, kommunisere med helsetjenesten og kontakte andre i samme situasjon.
Apper på nettbrett og smarttelefoner kan brukes til kontinuerlig måling ved kroniske helsetilstander. Dataanalyser kan tolke og visualisere målinger, varsler og sensordata på en forståelig måte og med informasjon om eventuelle avvik. En mobilapp kan for eksempel visualisere hjertemålingen og fortelle om noe er galt. Familien eller helsetjenesten kan varsles direkte ved uvanlig atferd. MEMOplanner kan hjelpe personer som har demens, med å huske avtaler eller huske å ta medisin.