Noen ord om scenarioer, brukerhistorier og scenarioverksteder
Samfunnet og politikerne står overfor mange valg, og iblant motstridende prioriteringer, når de utvikler politikk for et aldrende samfunn. Det kan være vanskelig å forutse resultatet og konsekvensene av valgene som tas.
Scenarioer
I dette prosjektet bruker vi scenarioer som et verktøy for å stimulere til debatt om fremtidens eldreomsorg. Scenarioene skal inspirere til refleksjon og debatt, og være et verktøy for å utvikle nye visjoner og handlingsforslag, for eksempel i en kommunal planleggingsprosess.
Scenarioene er basert på erfaring fra scenarioverksteder holdt i Norge i 2008[1] og er videreutviklet i PACITA-prosjektet i samarbeid med prosjektpartnerne og egne nettverk av interessenter[2].
Brukerhistorier
Vi lager brukerhistorier for å skape bevissthet rundt valgene vi tar i dag, og gjøre dem mer håndfaste. Dette er tre historier om hvordan fire personer lever livet sitt i 2025 i de ulike scenarioene. Du møter Gunnar, Anne-Berit og paret Laila og Kjell fra side 13 og utover.
Målet er at brukerhistoriene skal inspirere og stimulere til refleksjon og debatt. Den hurtige teknologiske utviklingen vil gi oss muligheter, men også mange utfordringer og etiske dilemmaer. Problemstillinger forbundet med utviklingen kommer frem i brukerhistoriene.
Scenarioverksted
Scenarioene og brukerhistoriene brukes som forberedelser til scenarioverksteder. Et scenarioverksted skal legge til rette for diskusjoner om fremtiden og klarlegging av ulike alternativer i ulike kontekster.
Deltakerne på scenarioverksteder er typisk mennesker som berøres av den fremtidige eldreomsorgen. Dette kan være representanter for de eldre og familiene deres, personer som arbeider innen helsesektoren, lokale politikere, personer fra næringsliv, forskning og utvikling og frivillige organisasjoner. Når disse aktørene involveres, kan man ta mer vektige beslutninger som blir bedre akseptert i samfunnet. Aktørene får også en følelse av eierskap i prosessen. Det kan gjøre implementeringen i samfunnet enklere[3].
Scenarioverkstedene i PACITA-prosjektet skal gi et inntrykk av hva slags eldreomsorg, hvilke tjenester og hvilken type eldrepolitikk europeere ønsker (via synspunkter som et bredt utvalg aktører innen eldreomsorgen har fremmet og diskutert).
På PACITAs scenarioverksteder er en visjon et bilde av en ønskelig fremtid innen eldreomsorgen. Den kan gjenspeile etiske, sosiale og/eller juridiske utfordringer som er kommet frem i forbindelse med verkstedet.
3 Scenanarioer
Det er flere faktorer som vil påvirke livskvaliteten til de eldre i fremtiden, som familiesituasjonen, om de bor i byen eller på landet, religionen deres, evnen til å delta i det sosiale liv og så videre.
Denne rapporten omhandler valg politikerne kan ta for å forbedre den fremtidige eldreomsorgen, samt dilemmaer de står overfor.
De to hovedspørsmålene i scenarioene er:
- Vil det være offentlige eller private leverandører som tilbyr eldreomsorg i fremtiden?
- Hvordan organiserer de eldre og andre grupper i samfunnet seg for å dekke behovene for omsorg?
I figuren nedenfor har vi plassert de to spørsmålene langs to akser. På den ene aksen er det ene ytterpunktet at myndighetene bestemmer hvilken teknologi alle har krav på, og det andre ytterpunktet at den enkelte kan velge fritt fra et åpent marked. På den andre aksen er det ene ytterpunktet at de eldre selv, familien deres og samfunnet samarbeider og bidrar som hovedressursen innen eldreomsorgen. Det andre ytterpunktet er at den enkelte selv må finne og velge omsorgstjenester.
I virkeligheten vil løsningen ligge et sted imellom ytterpunktene. Det er utviklet tre scenarioer for å illustrere potensielle konsekvenser. De tre scenarioene er ikke de ovennevnte ytterpunktene, men en kombinasjon av dem. Måten de løser problemstillingene på, fremgår av plasseringen i koordinatsystemet (se figuren nedenfor).
Figuren viser scenarioene på akser fra offentlig monopol til åpent marked, og fra individuelle til kollektive løsninger.
Scenario 1: Statlige standardløsninger tar utgangspunkt i at det i fremtiden er mangel på arbeidskraft og ressurser, og at staten har blitt tvunget til å satse på teknologi og standardiserte løsninger for å gjøre folk mer selvhjulpne.
Scenario 2: Fritt valg tar utgangspunkt i et nytt politisk system der pengestøtte går direkte til brukeren, og der man kan kjøpe omsorgstjenester fra et åpent marked. Alle som har behov for omsorgstjenester, har krav på pengestøtte basert på vedkommendes helsetilstand.
Scenario 3: Omsorgsdugnad tar utgangspunkt i frivillige som hovedressurs for samfunnet og hverandre. Dette kan være de eldre selv, familien deres, veldedige organisasjoner, naboer, skoleelever og så videre. Kommunens rolle er å koordinere de frivillige organisasjonene.
[1] Teknologirådet (2008): Samfunnsdialog om forskning og teknologi (engelsk: Community Dialogue on Research and Technology)
[2] Det ble holdt et aktørverksted i Bern den 24. oktober 2013, og PACITAs partnere prøvde ut scenarioprosessen i Bern 29. januar 2014.
[3] Teknologirådet: Fremtidens alderdom, 2009